Vedtekter for Varegga Grunneigarlag Beite- og Jaktforeining
§1 Foreiningas namn
Foreiningas namn er Varegga Grunneigarlag Beite- og Jaktforeining. Foreininga er ei samanslåing av Fjellfredningsforeningen av 1866 og Fjellfredningsforeningen Villtstellslag av 1957 og ei vidareføring av Varegga Grunneigarlag BA av 1977.
Foreininga femner all utmarka til gardane Sæterdal, Grimen, Erdal, Brattland, Haukeland, Hauge, Borge, Tungeland, Rolland, Mjeldheim, Kvamme, Haugland, Hjortland, Vindalen og Jordalen. Med utmark meines:
Når det gjeld beite, femnar beite om all felles fjellbeite
Når det gjeld jakt femnar område om all utmark utanom inngjert kulturbeite
§2 Laget sitt føremål
Føremålet med foreininga er å verna fjellbeitet til desse gardane, å nytta det på beste måte, og å planleggja nye felles tiltak.
Medlemene pliktar seg til ikkje å ha framande dyr av nok slag i beiteområdet.
Dei har rett til å ha på fjellbeite berre dei dyr som vert vinterfora på garden.
Dei pliktar og å halda oksar borte frå fjellbeitet – utan omsyn til alder.
Det same gjeld andre hanndyr, i samsvar med hanndyrlova av 6/3-1970.
Foreininga skal arbeida for å fremja og omsetja jaktvilkåra i området.
Det går inn for å fremja småviltet ved å avpassa mengda til det som er høveleg og sjå til at jaktlova vert etterfylgd.
Ein lekk i dette arbeidet er og å halda rovdyra nede og sjå til at ikkje laushundar jagar i fjellet.
Foreininga skal arbeida for god jaktkultur, vyrnad for dyrelivet, fremjing av godt viltstell og naturvern.
Med i jaktområdet kan vere bruk som eig meir enn 50 dekar utmark, og som det vil vera naturleg å ta med utan at dette endrar på beiterettane.
Garden Gaupås si utmark høyrer såleis med til jaktområdet.
§3 – Styret
Foreininga skal ha eit styre på 5 medlemer. Formannen er vald for eitt år og styret for 2 år om gongen.
Styret vel segimellom nestformannen, kassastyrar og skrivar.
Dessutan skal det veljast ein grendamann for kvar gard som ikkje er representert i styret.
Dette valet gjeld for 2 år.
Formannen bind foreininga ved si underskrift.
Styret sine oppgåver er:
§4 Årsmøtet
Årsmøtet skal haldast innan utgangen av mars, og skal kunngjerast for medlemene. Alle grunneigarar, eller den som har fullmakt frå grunneigar, har rett til å ta del i møtet.
Alle medlemer pliktar å ta i mot val, men attval kan nektast for like lang tid som dei har gjort teneste.
Styret gjer framlegg til årsmøtet om:
- Prisen på hageleiga og jaktkort
- Talet på jaktkort som kan seljast, og om jakta kan drivast med hund, eller om nok viltslag bør fredast
- Sanketida for bufe, og korleis sankinga skal gjerast
- Felles tiltak for å betra beitetilhøva og viltstellet.
- Andre saker som styret finn turvande å leggja fram for årsmøtet
ÅRSMØTET skal gjera vedtak om:
- Bruk av foreininga sin medel, og gjortgjersla til formann, kassastyrar og styremedlemer.
- Påleggja styret å ordna med oppsyn i beitetida og jakttida.
- Fastsetje skotpremi for rovvilt.
- Andre saker som styret skal ta seg av.
Framlegg til lovbridge må gjerast kjent for alle medlemer før årsmøtet.
§5 – Omframt årsmøte
Omframt årsmøte vert halde når minst 15 av medlemene krev det.
§6 – Kontroll og jakt
Styret skal vissa seg om at den som får jaktløyve har betalt dei avgifter jaktlova gjer pålegg om.
Jaktkortet gjeld for ein sesong eller mindre.
Jegeren skal ha det på seg under jakta og visa det fram når medlemer, jaktoppsynet eller andre som jaktar krev det.
Når medlemer som ikkje jaktar kontrollerer jegrane skal dei visa fram medlemskortet sitt eller anna fullmakt frå styret.
Laget sine medlemer har fyrsteretten til jaktkort.
Alle som har fått jaktløyve skal levera jaktkortet attande til styret når jakttida er slutt.
Det skal vera påført tal jaktdagar og talet på vilt som er felt.
Jegrane pliktar å melda frå om ulovleg jakt, og om laushundar som har jaga i området.
§7 – Usemje
Usemje mellom foreininga og medlemer, eller mellom medlemer seg imellom i høve til foreininga sine vedtekter – vert avgjort ved voldgift.
Voldgiftsnemda skal vera på 3 mann.
Kvar av partane nemner opp sin mann, medan Hordaland Landbrukselskap nemner opp formannen.
§8 – Oppløysing av foreininga
Foreininga kan løysast opp når 2/3 av medlemene gjer vedtak om det.
Dersom ikkje så mange møter kan vedtak om oppløysing gjerast på neste årsmøte med vanleg fleirtal.
Ved oppløysing av foreininga skal medelen delast mellom medlemene i høve til den matrikkelskyld som kvart bruk har.
§9. Storvald
"Varegga" er en sammenslutning av grunneiere innenfor området som framgår av § 11.
Det kan være flere grunneiere som er med i storvaldet og ikke er medlemmer av grunneigarlaget.
Disse kan på årsmøte kun stemme på saker som omhandler hjortejakten.
§10. Formål og arbeidsfelt
Storvaldets formål er å samle grunneierne i området for i fellesskap å forvalte viltressursene. Valdet har som overordna mål å forvalte hjortestammen på en slik måte at en sikrer ein optimal og vedvarende produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns og alderssamansetning og med passende stammestorleik i høve til leveområde si bæreevne (beitetilgang) og skadepress (skog og innmark) innenfor valdet og som en integrert del av landbruksnæringens ressursgrunnlag. Storvaldet skal i sitt arbeid sørge for en langsiktig ressursforvaltning herunder: - utarbeide bestandsplan for hjortejakt. - med bakgrunn i godkjentbestandsplan, søke og få fellingstillatelse fra Bergen kommune. – ivareta andre aktuelle forvaltningsoppgaver. Valdet skal være aktiv i arbeidet med å øke kunnskapen til medlemmene innenfor hjorteforvaltning og jaktutførelse.
§11. Avgrensning
Storvaldet omfatter jaktlagene med tilhørende jaktfelt:
Jaktlag 1. Nedre Bratland- Søylen – Erdal – Grimen – Sædal - Helldal – Sandal
Jaktlag 2. Øvre Bratland – Haukeland – Hauge
Jaktlag 3. Borge
Jaktlag 4. Rolland – Tungeland
Jaktlag 5. Mjeldheim – Ytre Arna
Jaktlag 6. Kvamme – Haugland – Gaupås
Jaktlag 7. Hjortland
Jaktlag 8. Jordalen – Vindal
Jaktlag 9. Ulriken
§12. Regnskap
Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret og all økonomi rundt hjortejakt inngår i og tilfaller grunneigarlaget sitt regnskap.
§13. Innmelding utmelding og endringer av jaktfelt.
Innmelding i storvaldet skjer ved søknad til styret. Innmelding av nytt jaktfelt/område skal godkjennes av årsmøtet. 2/3 flertall
Utmelding må skje skriftlig innen 31. desember i bestandsplanen siste år til styret og blir gjeldende fra og med driftsplanperiodens slutt.
Utmeldt jaktlag kan ikke gjøre krav på andel i grunneigarlagets fonds eller eiendeler for øvrig.
Ønsker grunneiere å gjøre forandringer i jaktlag struktur kan dette søkes om til styret og legges frem på årsmøte. Endring skal godkjennes av årsmøte.
Styret kan foreslå deling eller sammenslåing av jaktfelt, saken legges frem på årsmøte.
Endring skal godkjennes av årsmøte.
§14. Årsmøte
Tema rundt hjortejakt og valdet er en del av årsmøte til grunneigarlaget og følger vedtektene som omhandler dette.
§15. Styre
Det er ikke eget styre i valdet, det er det samme som styret i grunneigalaget, men det utnevnes en valdansvarlig som sitter i styret og vil fungere som leder for hjortejakten/valdet.
Styret gjør en vurdering hvordan tildeling mellom jaktlagene skjer på grunnlag av tidligere felte dyr, areal, tall i hjorteviltregisteret og skadeomfang på beite/skog.
Styret kan lage insentiver for å oppnå høyest fellingsprosent og fastsette åpning av frijakt perioden og betingelsene for frijakten skal starte.
Kommentar/forklaring:
Frijakt innebærer at alle dyr som er igjen på åretskvote (minus voksne bukker, men det avvikes) inngår i en felles fellingsliste for hele valdet.
De jaktlagene som har oppnådd kriteriene for å delta i frijakt kan felle fra denne listen.
Kriteriene kan variere og settes av styret.
§16. Brudd på vedtekter og regler
Styret får ved årsmøtets godkjenning av disse vedtektene myndighet til å følge opp og gi sanksjoner på brudd av vedtekter og regler som presentert årsmøte.
REGLER FOR Varegga Hjortevald.
1.Forholdet mellom storvaldet og jaktlag.
Jegere, grunneiere og jaktlagene er bundet av vedtekter og regler for storvaldet og gruneigerlaget. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av jakta reguleres denne av det enkelte jaktlag.
2.Reaksjoner ved feilfellinger.
Hvert enkelt jaktlag er ansvarlig for at uttaket av hjort blir i samsvar med årlige tildeling gitt av styret.
Eventuelle brudd som ikke kan rettes opp innenfor gitte tildeling eller rammene i avskytingsavtalen/bestandsplanen med kommunen skal svares for av det enkelte jaktlag som er årsak til bruddet. Gjentatte feilfellinger eller feilfellinger som blir sett på som grove av styret kan gi konsekvenser fra styret ref §16
Felling av flere dyr enn tildelt:
Hvis det i et jaktlag felles flere dyr enn tildelt, skal jaktleder straks varsle valdansvarlig.
Konsekvensene av feilfelling vil variere med hvor stor del av valdkvoten som er felt og handlingsrommet som er igjen i bestandsplanen.
a) Feilfelling på antall dyr skal så langt som mulig søkes rettet opp i samarbeid med andre jaktlag ved å byte dyr/fellingsløyver.
Mottakerjaktlaget skal selv ta stilling til om de ønsker å overlate en av sine fellingsløyver for inneværende år - for så å få en tilsvarende tilbake året etter, eller om de ønsker å overta feilfelt dyr. Dersom et jaktlag ønsker å overta dyret, har de krav på hele dyret inklusiv anvendelig innmat, hud, gevir, etc. og fellingsavgift deles likt mellom skytter/jaktlag som feller og mottaker.
b) Hvis valdkvoten er overskredet skal lederen i storvaldet rapportere til kommunen.
Felling av feil dyr: Felling av feil type dyr i et jaktlag skal korrigeres neste år.
3. Varsling og ettersøk av såret hjortevilt.
Hvert jaktlag er ansvarlig for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til hjorteviltforskriftene.
Jaktleder for aktuelt jaktlag har ansvaret for å gjennomføre ettersøket på riktig måte (dvs varsle nabojaktlag og evt nabovald), jaktleder kan delegere oppgaven til jeger hvis jeger finnes kompetent til oppgaven av jaktleder.
Ved ettersøk stoppe all jakt i det aktuelle jaktfeltet, jaktleder/delegert jeger vurderer om nærliggende/naturlige nabojaktfelt innenfor samme jaktlag og skal stoppes og bli en del av ettersøket.
Valdansvarlig skal varsles på sms når det blir vurdert til at det er behov for ettersøk,
valdleder holdes oppdatert ved større endringer som at man går inn i nabovald og resultat av ettersøket.
En oppsummering av ettersøket sendes til valderleder på mail.
Det skal være lav terskel for å be om ettersøk og det skal ikke være konsekvenser for å be om ettersøk, det vil heller være konsekvenser om unnlater å be om ettersøk der det skulle vært utført. Men er det stor økning i ettersøkfrekvensen kan valdleder sammen med aktuell jaktleder se på om det er behov for tilltak etter bestemmelsene i §9 -
Valdet skal være aktiv i arbeidet med å øke kunnskapen til medlemmene innenfor hjorteforvaltning og jaktutførelse.
4. Jaktsamarbeid
a) Jaktlagene står fritt til å bytte dyr og avtale vilkår for dette slik at uttaket er i samsvar med avskytingsplanen.
Valdleder involveres i samtalene før byttet evt skjer. Avtalen registres skriftlig på mail nivå.
b) Ingen jaktlag kan jakte på andre jaktfelt mellom i storvaldet, med mindre dette er tatt opp og avtalt mellom de aktuelle jaktlagene.
c) Hvert jaktlag skal ha oppnevnt en jaktleder som er ansvarlig for jaktutøvelsen og oppgaver gitt av styret.
5. Rapportering
a) AIle dyr skal veies om mulig.
Alder, kjønn, vekt og fellingsdato skal rapporteres.
På mail og hjorteviltregisteret samme dag som fellingen skjer.
b) Uavhengig av hvilke avtaler som er gjort internt i jaktfelt eller mellom jaktfelt rapporteres dyr felt der de er felt og ikke hvor de var tildelt.
C) ved innsamling av organ iverksatt av viltmyndighetene/kommunen, skal styret informere jaktlagene, ved kjeveinnsamling samles dette inn hos jaktleder, ved hjerneprøver har jeger som felte dyret ansvar for innsendelse, andre former for innsamling vil det komme instruks fra styret hvordan dette håndteres.
6. Kontroll
Årsmøtet fatter etter forslag fra styret vedtak om kontrollordninger for felte dyr.
Jeger plikter å fremvise felte dyr, evt hode i 2 dager etter innmelding.
Jeger plikter til å fremlegge jegeravgift og storviltprøve til jaktleder før deltakelse på hjortejakt i valdet.
Jeger plikter til å fremlegge avtale med grunneier eller grunneier må bekrefte ved henvendelse fra jaktleder eller valdleder/styret.
Reglene er vedtatt årsmøte 2023
Alle bilder, tekst og logo er underlagt Copyright @ All Rights Reserved