Vedtekter for Varegga Grunneigarlag Beite- og Jaktforeining
Foreiningas namn er Varegga Grunneigarlag Beite- og Jaktforeining. Foreininga er ei samanslåing av Fjellfredningsforeningen av 1866 og Fjellfredningsforeningen Villtstellslag av 1957 og ei vidareføring av Varegga Grunneigarlag BA av 1977.
Foreininga omfattar all utmarka til gardane Sæterdal, Grimen, Erdal, Brattland, Haukeland, Hauge, Borge, Tungeland, Rolland, Mjeldheim, Kvamme, Haugland, Hjortland, Vindalen og Jordalen.
Med utmark meines:
Når det gjeld beite, omfattar beite all felles fjellbeite.
Når det gjeld jakt, omfattar området all utmark utanom inngjert kulturbeite.
Føremålet med foreininga er å verna fjellbeitet til desse gardane, å nytta det på beste måte, og å planleggja nye felles tiltak.
Medlemene pliktar seg til ikkje å ha framande dyr av nok slag i beiteområdet.
Dei har rett til å ha på fjellbeite berre dei dyr som vert vinterfora på garden.
Dei pliktar og å halda oksar borte frå fjellbeitet – utan omsyn til alder.
Det same gjeld andre hanndyr, i samsvar med hanndyrlova av 6/3-1970.
Foreininga skal arbeida for å fremja og omsetja jaktvilkåra i området.
Det går inn for å fremja småviltet ved å avpassa mengda til det som er høveleg og sjå til at jaktlova vert etterfylgd.
Eit ledd i dette arbeidet er og å halda rovdyra nede og sjå til at ikkje laushundar jagar i fjellet.
Foreininga skal arbeida for god jaktkultur, respekt for dyrelivet, fremjing av godt viltstell og naturvern.
Med i jaktområdet kan vere bruk som eig meir enn 50 dekar utmark, og som det vil vera naturleg å ta med utan at dette endrar på beiterettane.
Garden Gaupås si utmark høyrer såleis med til jaktområdet.
Foreininga skal ha eit styre på 5 medlemer.
Leiaren er vald for eitt år og styret for 2 år om gongen.
Styret vel seg imellom nestleiar, kassastyrar og skrivar.
Dessutan skal det veljast ein grendamann for kvar gard som ikkje er representert i styret.
Dette valet gjeld for 2 år.
Leiaren bind foreininga ved si underskrift.
Styret sine oppgåver er:
Styret skal følge opp at rapportering etter avsluttet jakt blir gjennomført av jegere.
5. Styret gjev rovviltløyve til pålitelege og dugande jegerar.
6. Styret ordnar med oppsyn i beitatida, etter fullmakt frå årsmøtet.
7. Styret skal melda til politiet alle som driv ulovleg jakt og fangst, og alle som eig laushundar som har jaga i området.
8. Styret kan leggja bøter på medlemer som bryt foreininga sine føresegner.
Eit slikt pålegg kan ankast inn for årsmøtet.
9. Styret skal syta for at det vert teke vare på laget sine bøker, andre arkivsaker og eigedeler.
Årsmøtet skal haldast innan utgangen av mars, og skal kunngjerast for medlemene.
Alle grunneigarar, eller den som har fullmakt frå grunneigar, har rett til å ta del i møtet.
Styret legg fram til drøfting årsmelding og revidert rekneskap.
Årsmøtet vel:
- leiar for eitt år
- 2 styremedlemmer for to år
- 2 varamedlemmer for to år
- Personer til jakt og beiteoppsyn etter behov for to år
- og de nødvendige grendamenn for to år
Alle medlemer pliktar å ta i mot val, men attval kan nektast for like lang tid som dei har gjort teneste.
Styret gjer framlegg til årsmøtet om:
- Prisen på hageleiga og jaktkort
- Talet på jaktkort som kan seljast, og om jakta kan drivast med hund,
eller om nok viltslag bør fredast
- Sanketida for bufe, og korleis sankinga skal gjerast
- Felles tiltak for å betra beitetilhøva og viltstellet.
- Andre saker som styret finn nødvendig å leggja fram for årsmøtet
ÅRSMØTET skal gjera vedtak om:
- Bruk av foreininga sine midlar og godtgjersle til leiar, kassastyrar, hjortevald ansvarleg, beiteansvarleg og styremedlemer.
- Påleggja styret å ordna med oppsyn i beitetida og jakttida.
- Fastsetje skotpremie for rovvilt.
- Andre saker som styret skal ta seg av.
Framlegg til lovendringar må gjerast kjent for alle medlemer før årsmøtet.
Ekstraordinært årsmøte vert halde når minst 15 av medlemene krev det.
Styret skal forsikre seg om at den som får jaktløyve har betalt dei avgifter jaktlova gjer pålegg om.
Jaktkortet gjeld for ein sesong eller mindre.
Jegeren skal ha det på seg under jakta og visa det fram når medlemer, jaktoppsynet eller andre som jaktar krev det.
Når medlemer som ikkje jaktar kontrollerer jegrane skal dei visa fram medlemskortet sitt eller anna fullmakt frå styret.
Laget sine medlemer har fyrsteretten til jaktkort.
Alle som kjøper jaktkort pliktar å rapportere i det system som er valgt, etter avslutta jaktsesong.
Rapporteringa skal inneholde dei opplysningar som styret til enhver tid ønsker oppgitt.
Jegerane pliktar å melda frå om ulovleg jakt, og om laushundar som har jaga i området.
Usemje mellom foreininga og medlemer, eller mellom medlemer seg imellom i høve til foreininga sine vedtekter – vert avgjort ved voldgift.
Voldgiftsnemda skal vera på 3 personer.
Kvar av partane nemner opp sin deltakar, medan Hordaland Landbrukselskap nemner opp leiaren.
Foreininga kan løysast opp når 2/3 av medlemene gjer vedtak om det.
Dersom ikkje så mange møter kan vedtak om oppløysing gjerast på neste årsmøte med vanleg fleirtal.
Ved oppløysing av foreininga skal eigendelane i laget delast mellom medlemene i høve til den matrikkelskyld som kvart bruk har.
Storvaldet "Varegga"
er en sammenslutning av grunneiere innenfor området som framgår av § 11.
Det kan være flere grunneiere som er med i storvaldet og ikke er medlemmer av grunneigarlaget.
Disse kan på årsmøte kun stemme på saker som omhandler hjortejakten.
Storvaldets formål er å samle grunneierne i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltressursene.
Valdet har som overordna mål å forvalte hjortestammen på en slik måte at en sikrer ein optimal og vedvarende produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns og alderssamansetning og med passende stammestorleik i høve til leveområdet sin bæreevne (beitetilgang) og skadepress (skog og innmark) innenfor valdet og som en integrert del av landbruksnæringens ressursgrunnlag.
Storvaldet skal i sitt arbeid sørge for en langsiktig ressursforvaltning, herunder:
- utarbeide bestandsplan for hjortejakt.
- med bakgrunn i godkjent bestandsplan, søke og få fellingstillatelse fra Bergen kommune.
- ivareta andre aktuelle forvaltningsoppgaver.
Valdet skal være aktiv i arbeidet med å øke kunnskapen til medlemmene innenfor hjorteforvaltning og jaktutførelse.
Storvaldet omfatter jaktlagene med tilhørende jaktfelt:
Jaktlag 1. Nedre Bratland- Søylen – Erdal – Grimen – Sædal - Helldal – Sandal
Jaktlag 2. Øvre Bratland – Haukeland – Hauge
Jaktlag 3. Borge
Jaktlag 4. Rolland – Tungeland
Jaktlag 5. Mjeldheim – Ytre Arna
Jaktlag 6. Kvamme – Haugland – Gaupås
Jaktlag 7. Hjortland
Jaktlag 8. Jordalen – Vindal
Jaktlag 9. Ulriken
Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret og all økonomi rundt hjortejakt inngår i og tilfaller grunneigarlaget sitt regnskap.
Innmelding i storvaldet skjer ved søknad til styret.
Innmelding av nytt jaktfelt/område skal godkjennes av årsmøtet med 2/3 flertall.
Utmelding må skje skriftlig innen 31. desember i bestandsplanens siste år.
Utmelding sendes til styret og blir gjeldende fra og med bestandsplanperiodens slutt.
Utmeldt jaktlag kan ikke gjøre krav på andel i grunneigarlagets fond eller eiendeler for øvrig.
Ønsker grunneiere å gjøre forandringer i jaktlagstrukturen kan dette søkes om til styret og legges frem på årsmøte.
Endring skal godkjennes av årsmøtet.
Styret kan foreslå deling eller sammenslåing av jaktfelt, saken legges frem på årsmøte.
Endring skal godkjennes av årsmøte.
Tema rundt hjortejakt og valdet er en del av årsmøtet til grunneigarlaget og følger vedtektene som omhandler dette.
Det er ikke eget styre i valdet, det er det samme som styret i grunneigalaget, men det utnevnes en valdansvarlig som sitter i styret og vil fungere som leder for hjortejakten/valdet.
Styret gjør en vurdering av hvordan tildeling mellom jaktlagene skjer på grunnlag av tidligere felte dyr, areal, tall i hjorteviltregisteret og skadeomfang på innmark/beite/skog.
Styret kan lage insentiver for å oppnå høyest mulig fellingsprosent og fastsette åpning av frijaktperioden og betingelsene for når frijakten* skal starte.
*Kommentar/forklaring:
Frijakt innebærer at alle dyr som er igjen på årets kvote (det kan avvikes fra dette) inngår i en felles fellingsliste for hele storvaldet.
De jaktlagene som har oppnådd kriteriene for å delta i frijakt kan felle fra denne listen.
Kriteriene kan variere og settes av styret.
Andre oppgaver for Styret og Årsmøtet
for hjortejakten, kommunens fellingsavgift kommer i tillegg.
(valdet legger ut for denne utgiften før hvert jaktår)
Styret får ved årsmøtets godkjenning av disse vedtektene myndighet til å følge opp og gi sanksjoner på brudd av vedtekter og regler som presentert årsmøte.
Vedtektene er revidert og godkjente på årsmøtet 05.03.2025
Vedtektene gjelder fra samme dato.
REGLER FOR VAREGGA HJORTEVALD
1.Forholdet mellom storvald og jaktlag.
Jegere, grunneiere og jaktlagene er bundet av vedtekter og regler for storvaldet og grunneierlaget. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av jakta, reguleres denne av det enkelte jaktlag.
2.Reaksjoner ved feilfellinger.
Hvert enkelt jaktlag er ansvarlig for at uttaket av hjort blir i samsvar med årlig tildeling gitt av styret.
Eventuelle brudd som ikke kan rettes opp innenfor gitte tildeling eller rammene i avskytingsavtalen/bestandsplanen med kommunen skal svares for av det enkelte jaktlag som er årsak til bruddet. Gjentatte feilfellinger eller feilfellinger som blir sett på som grove av styret, kan gi konsekvenser fra styret ref §16
Felling av flere dyr enn tildelt:
Hvis det i et jaktlag felles flere dyr enn tildelt, skal jaktleder straks varsle valdansvarlig.
Konsekvensene av feilfelling vil variere med hvor stor del av valdkvoten som er felt og handlingsrommet som er igjen i bestandsplanen.
Mottakerjaktlaget skal selv ta stilling til om de ønsker å overlate en av sine fellingsløyver for inneværende år - for så å få en tilsvarende tilbake året etter, eller om de ønsker å overta feilfelt dyr. Dersom et jaktlag ønsker å overta dyret, har de krav på hele dyret inklusiv anvendelig innmat, hud, gevir, etc. og fellingsavgift deles likt mellom skytter/jaktlag som feller og mottaker.
Felling av feil dyr: Felling av feil type dyr i et jaktlag skal korrigeres neste år.
3. Varsling og ettersøk av såret hjortevilt.
Hvert jaktlag er ansvarlig for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til hjorteviltforskriftene.
Jaktleder for aktuelt jaktlag har ansvaret for å gjennomføre ettersøket på riktig måte
(dvs varsle nabojaktlag og evt nabovald), jaktleder kan delegere oppgaven til jeger hvis jeger finnes kompetent til oppgaven av jaktleder.
Ved ettersøk stopper all jakt i det aktuelle jaktfeltet, jaktleder/delegert jeger vurderer om nærliggende/naturlige nabojaktfelt innenfor samme jaktlag også skal stoppes og bli en del av ettersøket.
Valdansvarlig skal varsles på sms når det blir vurdert til at det er behov for ettersøk,
Valdleder holdes oppdatert ved større endringer, som at man går inn i nabovald og resultat av ettersøket.
En oppsummering av ettersøket sendes til valdleder på mail.
Det skal være lav terskel for å be om ettersøk og det skal ikke være konsekvenser for å be om ettersøk, det vil heller være konsekvenser om en unnlater å be om ettersøk der det skulle vært utført. Men er det stor økning i ettersøksfrekvensen kan valdleder sammen med aktuell jaktleder se på om det er behov for tiltak etter bestemmelsene i §9.
Valdet skal være aktiv i arbeidet med å øke kunnskapen til medlemmene innenfor hjorteforvaltning og jaktutførelse.
4. Jaktsamarbeid
Valdleder involveres i samtalene før byttet evt skjer.
Avtalen registreres skriftlig på mail nivå.
5. Rapportering
Alder, kjønn, vekt og fellingsdato skal rapporteres.
Rapport sendes på mail til valdleder og registreres i hjorteviltregisteret samme dag som fellingen skjer.
rapporteres dyr felt der de er felt og ikke hvor de var tildelt.
Ved andre former for innsamling vil det komme instruks fra styret hvordan dette håndteres.
6. Kontroll
Årsmøtet fatter etter forslag fra styret vedtak om kontrollordninger for felte dyr.
Reglene er revidert og godkjente på årsmøtet 05.03.2025
Regler gjelder fra samme dato.
Alle bilder, tekst og logo er underlagt Copyright @ All Rights Reserved